10. September 2025 publiserte TV2 en artikkel med navn “Den skjulte baksiden av slankemedisin” som handler om ettervirkningene av bruk av nye sterkere slankemedisiner — både de fysiske og psykiske bivirkningene, og hvordan de påvirker livskvaliteten til brukerne. Artikkelen ble skrevet av Sunniva Møkkerløkken og Fanny Bu.

Dr. Lars Haukeland ble spurt om å uttale seg i forhold til dette, og dette kan du lese mer om nedenfor.

I en verden med en økende grad av utfordringer relatert til overvekt både somatiske som diabetes, høyt blodtrykk og hjerte-karsykdommer samt psykiske som depresjon, utfordringer med deltagelse i arbeidslivet og infertilitet har behovet for tiltak som bidrar til vekttap vokst frem.

Økningen i vektreduserende kirurgi, også kall bariatrisk kirurgi har vært formidabel de siste 10-årene og gevinsten av denne type kirurgi har vektet høyere enn de mulige komplikasjonene det medfører. Flere tusen personer blir operert med de forskjellige typer kirurgi som tilbys både offentlig og privat som for eksempel Gastric bypass og Gastric sleeve.

I kjølvannet av dette har GLP-1 hemmere (Vektreduserende medisiner) vokst fram som et svært effektivt og lett tilgjengelig virkemiddel for betydelig vektap med lav bivirkningsprofil. Medisiner som Ozempic, Mysimba og Saxenda har nå en utbredt bruk både nasjonalt og internasjonalt.

Utfordringen med stort vekttap er at pasienter sitter igjen med overflødig løs hud som hos mange påvirker livskvaliteten og selvbilde i betydelig grad.

Årsaken til at huden blir løs etter stort vekttap er direkte relatert til pasienten tidligere overvekt. Huden blir strukket ut over sin evne over tid og vil da miste sin elastisitet og evne til å trekke seg sammen igjen. Jo eldre pasienter er og jo lengre overvekt har vært et problem jo mindre vil huden evne å trekke seg sammen.

Foruten løs hud på kropp er også løs hud i ansiktet blitt en økende utfordring. Et nytt utrykk har dukket opp, «Ozempic face», som et utrykk for pasienters opplevelse av å se eldre ut enn alder tilsier etter et gitt vekttap. Noe av årsaken til at dette i større grad enn tidligere bemerkes og blir en utfordring er at vi i 2025 er lengre yrkesaktive enn tidligere, eldre er mer utadgående, sosiale og reisende enn før samtidig som de føler seg friske og vitale. Disse menneskene føler da ansiktet og utseende ikke gjenspeiler dette.

Når det kommer til løs hud i ansikt og halsområdet har dette ikke nødvendigvis en sammenheng med vekttap. Med økt alder mister hud og bindevev naturlig elastisitet og spenst grunnet endringer i collagenproduksjon samt at fettvev i ansiktet naturlig forsvinner med økende alder.

Her hos Klinikk Haukeland ser vi en stor økning i etterspørselen etter hudforbedrende kirurgi i ansikt og halsområdet. Ansiktskirurgi deles ofte inn i spesifikke områder som:

• Ansiktsløft/halsløft: Hals og kjevelinje/nedre ansikt med kinnposer
• Mellomansiktsløft: Kinn/øvre ansikt
• Øyelokksplastikk: Øvre og nedre øyelokk
• Endoskopisk panneløft: Tunge øyebryn/tinning

Disse operasjonene kombineres ofte med hud og volumorbedrende behandling som CO2 laser peel og fettransplantasjon.

Har løs hud blitt en utfordring enten fysisk eller sosialt vil noen ganger kirurgisk intervensjon være eneste løsning. Det finnes ikke noen magisk løsning for å stramme løs hud opp, det finnes ingen tryllestav som man kan svinge rundt og problemet er borte, Harry Potter finnes fortsatt bare på film, dessverre! I Norge har vi et etablert tilbud for behandling av overskuddshud etter stort vekttap i offentlig regi. Antall pasienter som ønsker og har behov for slik kirurgi har eksplodert de siste 10-20 årene og kapasiteten i offentlig regi er sprengt men påfølgende ventelister for behandling som er på flerfoldige år.

Tilbudet i offentlig regi omfatter primært kirurgiske inngrep på kropp som :

• Mageplastikk/bukplastkkk
• Seteplastikk
• Lårplastikk
• Overarmsplastikk
• Brystreduksjon

Det tilbys ikke kirurgisk behandling av overskuddshud i ansikt/hals da dette ansees som kosmetisk kirurgi.

Mange pasienter opplever ventetiden i offentlige sykehus som svært utfordrende. De føler seg nedprioritert og kravene som stilles for kirurgisk indikasjon er for mange urealistiske. Et stort antall pasienter velger derfor behandling i privat regi der kostnaden må dekkes av pasienten selv Mange av disse pasientene oppfyller kravene satt i offentlig regi og har dermed en medisinsk indikasjon for behandling.

Store studier bekrefter det vi som utfører disse operasjonene lenge har sett at for pasienter der løs hud, enten det være på kropp eller ansikt har blitt en utfordringer vil kirurgisk fjerning av dette gjøre en stor forskjell på livskvalitet og daglig funksjon. Flere pasienter ser igjen en aktiv yrkeskarriere som en mulighet og det medfører en større sjanse for sosial interaksjon med andre mennesker som er av de viktigste fundamentene for menneskers psykiske helse.